Kunsthøgskolen i Oslo, SHKS, Institutt for keramikk. Istituto Statale d’Arte per la Ceramica, Faenza, Italia. Oslo Tegne og Maleskole. Fagerborg Videregående skole, estetisk linje.

 

Jeg har tråkket mine stier og gjort mine valg.

Etter mange års arbeid, så kommer det til et punkt der man er hjemme i noe. En måte å arbeide på som blir ens egen.

Det som har gitt meg stor inspirasjon gjennom alle disse årene, det er å være i Italia. Der kan jeg se alt det jeg liker. Ting laget gjennom hele kunsthistorien; fra etruskertiden og romertiden, gjennom middelalder, renessanse og barokk. Hva som er kunst og hva som er håndverk betyr ikke så mye. De flotte tingene er begge deler for meg. Men det må, på en eller annen måte, gripe. Sporene av tidens tann gjør det stygge vakkert, og det vakre interessant; Etruskiske gravmalerier, sarkofager og krukker, Madonnaskulpturer fra middelalderen. De store mesterne i renessansen. Og hele barokken.

Det er spennende å tenke på de som etterlot seg alt dette. På tiden de levde i, historiene rundt dem og kreativiteten og kunnskapen som var drivkraften bak alt sammen.

Mitt materiale er leire. Alt er modellert for hånd. Keramikk kan bli til alt. Det jeg lager er ikke designet på forhånd. Selv om jeg vet at det skal bli en engel, så får den formen sin underveis. Det er alle valgene underveis som gjør det spennende. Målet er der, men ikke veien frem.

Englene mine kommer fra hele kunsthistorien. Å dekorere brent leire tar tid. Jeg bruker alle metoder jeg vet om, men også de jeg ønsker å lære; ting jeg ikke kan. Da skjer det ofte noe uventet og nytt som blir interessant. Ikke nyskapende for andre enn meg selv, men det er greit.

I møte med historien, så opplever jeg uansett at alt er gjort allerede. Når jeg modellerer en krukke, eller arbeider med noe annet i leire, så tenker jeg av og til at det jeg holder på med, det har mennesker gjort i tusenvis av år. Det er fint å være i en så lang tradisjon.